Nylig kunngjorde EU-kommisjonen planer om å innføre ytterligere foreløpige tariffer fra 17,4 % til 38,1 % på kinesiskproduserte elektriske kjøretøy, på toppen av den eksisterende 10 %-tariffen. Disse tariffene vil offisielt bli pålagt som garantier fra og med 4. juli (den eksakte formen vil bli bestemt av tollmyndighetene i hvert medlemsland).
Kina har gjentatte ganger bedt EU om å kansellere tollsatsene og uttrykt vilje til å løse forskjeller gjennom forhandlinger og konsultasjoner. For øyeblikket har Kina og EU-kommisjonen blitt enige om å innlede samtaler om tollspørsmålet, åpne døren for å lette spenningen og søke en gjensidig akseptabel løsning.
Hva er midlertidige tarifftiltak?
Hvis EUs antisubsidieundersøkelse av kinesiske elektriske kjøretøyer konkluderer med at det er behov for tiltak for å beskytte EUs bilindustri mot urettferdig praksis, kan det innføres midlertidige tollsatser innen ni måneder etter at etterforskningen startet. I mellomtiden vil EUs antisubsidieundersøkelse av kinesiske elbiler fortsette til 2. november, da endelige tariffer, som vanligvis varer i fem år, kan bli pålagt.
Foreløpige tariffer pålegges kun offisielt bilprodusenter dersom en endelig tariffbeslutning blir tatt på slutten av etterforskningen. Dersom etterforskningen konkluderer med vedtak om å innføre lavere endelige tariffer eller ingen tariffer i det hele tatt, vil foreløpige tariffer bli justert tilsvarende eller kansellert. I løpet av denne perioden krever tollmyndighetene vanligvis at importører gir bankgarantier for å sikre at de har tilstrekkelige midler til å betale tilleggsavgifter om nødvendig.
Den retroaktive søknadsperioden for foreløpige tariffer er opptil 90 dager, noe som betyr at kinesiskproduserte elektriske kjøretøy importert til EU fra begynnelsen av april kan bli underlagt tilleggsavgifter inntil etterforskningen er avsluttet og en endelig avgjørelse er tatt.
Hva vil skje videre i EU-etterforskningen av kinesiske elektriske kjøretøy?
Den 22. juni uttalte den tyske økonomiministeren Robert Habeck under sitt besøk i Kina at døren til forhandlinger er «åpen». Deretter holdt EU-kommissær Valdis Dombrovskis og Kinas handelsminister Wang Wentao en telefonsamtale der begge parter ble enige om å gjenoppta tollforhandlinger. Ifølge Global Times vil det beste resultatet av forhandlingene være at EU kansellerer sin tollbeslutning før 4. juli. Avisen rapporterte også at EUs stadig mer proteksjonistiske tiltak ville provosere kinesiske mottiltak, og eskalerende handelsfriksjon ville resultere i en "tap-tap"-situasjon for begge sider.
Den 4. juli vil EU-kommisjonen publisere en detaljert rapport i EUs offisielle tidsskrift om den pågående etterforskningen og dens funn, med foreløpige tariffer som trer i kraft dagen etter. Kina og relevante parter, for eksempel produsenter av elektriske kjøretøy, må kommentere undersøkelsesfunnene innen 18. juli og kan be om høringer.
Før den tok en foreløpig beslutning, gjennomførte EU-kommisjonen omfattende undersøkelser og besøkte over 100 bilprodusenter i Kina og Europa. Vanligvis bekrefter endelige undersøkelser de foreløpige funnene, men justeringer kan gjøres basert på mottatte meninger. Endelige tariffer er vanligvis litt lavere enn foreløpige takster, noe som gjenspeiler Kommisjonens vurdering av ulike argumenter og justeringer av tollnivåer.
Tesla, som produserer elektriske kjøretøy i Kina, har bedt EU om å beregne sin tollsats separat, i håp om en rate lavere enn 21%-tariffen som er pålagt kinesiske elbilprodusenter som samarbeider med etterforskningen.
Som et alternativ til tariffer, kan eksportører forplikte seg til å selge produktene sine til eller over en minimumspris. For et tiår siden forpliktet kinesiske eksportører seg til solcellepaneler. Imidlertid er det mer utfordrende å bruke minstepriskonseptet på komplekse produkter som biler og krever ytterligere diskusjon og forhandlinger.
Hvem bestemmer om de skal innføre endelige tollsatser?
Mens EU-kommisjonen har myndighet til å bestemme foreløpige tariffer basert på undersøkelsesfunnene og nødvendigheten, må den kommunisere og rådføre seg fullstendig med medlemslandene, samle inn og vurdere deres meninger og tilbakemeldinger innen 15. juli.
Etter at undersøkelsen er avsluttet, kan EU-kommisjonen foreslå endelige tariffer, som vanligvis varer i fem år. Hvis et kvalifisert flertall av de 27 EU-medlemslandene (minst 15 medlemsland som representerer minst 65 % av EUs befolkning) motsetter seg disse tiltakene, kan planen bli blokkert. På grunn av de mangfoldige og sammensatte interessene blant EUs medlemsland er det imidlertid vanskelig å danne et kvalifisert flertall for å motsette seg kommisjonens tiltak. Følgelig blir tiltakene som foreslås av Kommisjonen ofte vedtatt og implementert.
Selskaper som BYD, Geely og SAIC Group kan søke om en fremskyndet vurdering for individuelt beregnede tariffsatser umiddelbart etter at spesifikke tiltak er implementert, med gjennomgangsprosessen som ikke skal overstige ni måneder. Når eksisterende tiltak ikke lenger er effektive eller utilstrekkelige til å kompensere for subsidier, kan kommisjonen foreta en «midttidsvurdering» etter ett år.
EU-kommisjonen undersøker også ofte om produsenter omgår tariffer ved å eksportere komponenter for montering andre steder. For EU skjer tollunndragelse hvis 60 % eller mer av komponentene importeres fra tollpliktige land og merverdien av montering ikke overstiger 25 %.
Selskaper kan utfordre disse tiltakene i EU-domstolen, og Kina kan komme med innsigelser til Verdens handelsorganisasjon. Begge juridiske veier kan imidlertid ta mer enn ett år.
Vil dette føre til en handelskrig?
I dagens situasjon blir EUs handelspolitikk stadig mer beskyttende, mens Kina har som mål å øke eksporten midt i svak innenlandsk etterspørsel. Kina avviser anklager om urettferdige subsidier eller overkapasitet, og hevder at utviklingen av den elektriske kjøretøyindustrien er et resultat av teknologi-, markeds- og forsyningskjedeoptimalisering.
Kina ber om å løse disse problemene gjennom forhandlinger for å opprettholde gjensidige interesser og stabile økonomiske og handelsforbindelser mellom Kina og EU. Hvis forhandlingene mislykkes eller den andre parten ikke inntar en konsesjonær holdning, kan Kina ta mottiltak for å beskytte sine interesser og industriell sikkerhet.
Under dette bakteppet kan handelsforbindelsene mellom de to partene bli anstrengt, noe som potensielt kan føre til en handelskrig. Det er imidlertid viktig å merke seg at en handelskrig ikke er den beste løsningen, og handelskonflikter bør løses gjennom dialog og konsultasjon for å fremme global økonomisk velstand og utvikling.
